Den tradisjonelle behandlingen av titanlegeringer bruker vanligvis smelte- og støpeteknologier. De nyeste prosesseringsteknologiene er delt inn i følgende kategorier:
(1) Nær nettformteknologi;
(2) Line friksjon sveiseteknologi;
(3) Superplastisk støpingsteknologi;
(4) Datasimuleringsteknologi for materialforberedelse og prosesseringsprosesser.
Nær nettformteknologi inkluderer laserforming, presisjonsstøping, presisjonssmiing, pulvermetallurgi, sprøytestøping og andre metoder.
Pulvermetallurgi er en ny prosess som bruker titanpulver eller titanlegeringspulver som råmateriale for å produsere titandeler gjennom forming og sintring. Den første er å produsere pulver, vanligvis ved hjelp av mekanisk legeringsmetode, ved å bruke en kulemølle for å kraftig påvirke, male og røre råvarene.
Deretter presses og formes legeringen som har blitt formet til pulver. Det er to pressemetoder, nemlig trykkforming og trykkløs forming. Hensikten med dette trinnet er å produsere et presset embryo av en viss form og størrelse, og å få det til å ha en viss tetthet og styrke.
Deretter blir det produserte emnet utsatt for utladningsplasmasintring. De øvre og nedre dysestansene og strømførende elektroder brukes til å påføre en spesifikk sintringsstrømforsyning og pressetrykk på det sintrede pulveret. Etter utladningsaktivering, termoplastisk deformasjon og avkjøling produseres det høyytende titanmaterialet. .
Den plasmasintrede titanlegeringen blir deretter utsatt for etterfølgende behandling, vanligvis varmebehandling eller plastbehandling.
