Under smelting er det nødvendig å alltid være oppmerksom på og forstå endringene i silisiuminnholdet i ferrosilisiumet som smeltes for å forhindre avfallsprodukter. Derfor er det en av de eneste oppgavene for smeltearbeidere å forstå den skiftende trenden for silisiuminnhold og justere silisiuminnholdet riktig.
Det lave silisiuminnholdet i ferrosilisium er relatert til følgende faktorer:
1. Ovnstilstanden er for klebrig eller elektrodeinnsettingsdybden er liten, noe som forårsaker alvorlig antennelse, stort varmetap, lav ovnstemperatur og silisiumdioksid kan ikke reduseres fullstendig.
2. Plutselig tilsetning av rustne og pulveraktige stålrester, eller tilsetning av stålrester som er for korte, kan lett redusere silisiuminnholdet i ferrosilisium.
3. Det tilsettes for mye resirkulert jern eller stålspon.
4. Utilstrekkelig smeltetid fører til jerntapping eller "manglende".
5. Brenn ut tappehullet og forbruk for mye rundstål.
Når silisiuminnholdet i ferrosilisium er lavere enn 74 %, bør det justeres. Flere ladninger uten stålrester kan tilsettes etter behov for å øke silisiuminnholdet i ferrosilisium.
Når ovnstilstanden er normal og silisiuminnholdet i ferrosilisium er større enn 76 % og det er en oppadgående trend, bør stålrester tilsettes for å redusere silisiuminnholdet i ferrosilisium. Praktisk erfaring har vist at for nedsenkbare lysbueovner med større kapasitet for å smelte 75 % ferrosilisium, kan 50 til 60 kilo stålrester tilsettes for hver 1 % silisiumreduksjon. Ytterligere stålrester bør legges til ovnskjernen eller den store overflaten, men ikke til materialoverflaten til taphullfaseelektroden.
