I den nåværende prosessen med å analysere virkningen på strukturen og egenskapene til titanlegeringer, må vi først avklare egenskapene til varmebehandling. Når varmebehandling hovedsakelig er avhengig av bråkjøling, kan den tofasede titanlegeringen danne en metastabil fasenedbrytningsoperasjon, og dermed sikre hestens stabilitet i titanlegeringen. Det vil ikke være noe åpenbart forsterkningsproblem under titanfasetransformasjonen. Samtidig vil titanlegeringen også gjennomgå en allotrop transformasjon, som vil gjøre det vanskelig å foredle titanlegeringen. Fordi den termiske ledningsevnen til titanlegering er relativt dårlig, så hvis det er lokal deformasjon eller temperaturøkning, vil det dannes en Widmanstatten-struktur, som vil føre til en reduksjon i den termiske ledningsevnen til hele titanlegeringsmaterialet, spesielt under varmebehandlingen av noen pluss titanlegeringer, på grunn av deres quenching Termisk spenning er relativt stor, så det er lett å forårsake bøyeproblemer i titanlegeringsdeler.
Fordi de kjemiske egenskapene til titanelementer og titanlegeringsmaterialer er relativt aktive og er utsatt for hydrogenutviklingsreaksjoner, noe som forårsaker problemer med hydrogensprøhet, må atmosfæren kontrolleres strengt når du bruker en oppvarmingsovn for å varme titanlegeringsmaterialer. , og titanelementer og titanlegeringsstoffer er også utsatt for kjemiske reaksjoner med vanndamp og oksygenelementer, og da vises et tett oksidlag på overflaten av titanlegeringen, som påvirker ytelsen til hele titanlegeringen. Derfor, ved varmebehandling bør påvirkningen av oksidlaget avklares under prosessen.
Faseovergangstemperaturen til titanlegering vil bli påvirket av smelteforholdene og smelteparametrene, som graden av vakuum i varmeovnen, antall smeltetider og innholdet av urenheter, etc., som vil ha en viss innvirkning på faseovergangstemperaturen til titanlegering, spesielt når titanlegeringsmaterialer varmes opp i -type, er tendensen til -type titanlegering til å vokse relativt stor, noe som fører til forgrovningsproblemet med -type titanlegering og reduserer plastisiteten. . Derfor bør oppvarmingstemperaturen være og varmekonserveringstiden bør kontrolleres strengt for å forhindre at plastisiteten og annen ytelse til kornet blir påvirket under varmebehandlingsprosessen i -typen.
For å avklare innvirkningen på ytelsen og organisasjonsstrukturen, må den tilsvarende eksperimentelle prosessen utføres først. Først plasseres prøven som skal testes i en varmebehandlingstemperatur på 955 grader og fast løsningsoperasjon utføres i en atmosfæreovn. Etter å ha fullført den faste løsningen i en time. Utfør deretter ovnskjøling, luftkjøling og vannkjøling, og sørg deretter for at den holdes på rundt 560 grader i 6 timer, og bruk et mikroskop for å oppdage strukturen til prøven, og klargjør mikrostrukturmorfologien, og bruk deretter en universell testmaskin. Prøvens mekaniske egenskaper ble testet i alle aspekter, og ved å studere virkningen av endringen i kjølehastighet etter fast løsning, ble innvirkningen på mikrostrukturen, forholdene og påvirkningsprosessene utforsket.
Deretter vil vi utforske endringene i mikrostrukturen og dens innvirkning på mekaniske egenskaper, og deretter etablere det tilsvarende forholdet. Bruk lignende metoder for å sikre at testen kan utføre fastløsningsoperasjoner ved forskjellige temperaturer, og deretter ta i bruk forskjellige løsningstemperaturer. , utføre tilsvarende dataanalyse på mikrostrukturen og de mekaniske egenskapene til prøven. Deretter, under betingelsene for å sikre temperaturen til samme art, kontrolleres isolasjonstiden til henholdsvis 4 timer, 6 timer, 8 timer og 12 timer, og deretter utføres luftkjølingsoperasjonen, og deretter observeres forskjellige isolasjonstider. lengden, påvirkningen på mikrostrukturen og de mekaniske egenskapene til prøven, og eksperimentene under hver forskjellige tilstand ble utført tre ganger, og gjennomsnittet av de tre parallelle prøvene ble tatt som tilsvarende resultater for sammenlignende analyse.
