For å korte ned nitreringstiden og sikre at ståltypen ikke er begrenset, er det utviklet to nitreringsprosesser basert på den opprinnelige nitreringsprosessen, nemlig myknitrering og ionitrering.
Myk nitrering er i hovedsak lavtemperatur nitrokarburering basert på nitrering. Mens nitrogenatomer i stålet trenger inn, trenger også en liten mengde karbonatomer inn. Sammenlignet med generell gassnitrering er behandlingsresultatene at hardheten til det nitrerte laget er høyere enn for nitrogen. Den har lav kjemisk motstand og lav sprøhet, så den kalles myk nitrering.
Myke nitreringsmetoder er delt inn i tre kategorier: myk gassnitrering, flytende myk nitrering og fast myk nitrering. For tiden er myk gassnitrering mye brukt i innenlandsk produksjon. Gass-myknitrering er en lavtemperatur-nitrogen- og karbon-sampenetrerende prosess i en atmosfære som inneholder aktivt nitrogen og karbonatomer. Vanlig brukte co-penetrerende medier inkluderer urea, formamid, ammoniakk og trietanolamin, som gjennomgår termisk dekomponering ved den myke nitreringstemperaturen. Reaksjonen produserer aktive nitrogen- og karbonatomer. Aktive nitrogen- og karbonatomer absorberes av overflaten av arbeidsstykket og trenger inn i overflaten av arbeidsstykket gjennom diffusjon, og oppnår derved et nitrokarburiserende lag hovedsakelig sammensatt av nitrogen. Den myke gassnitreringstemperaturen er vanligvis 560-570 grad, fordi hardheten til det nitrerte laget er høyest ved denne temperaturen. Nitreringstiden er vanligvis 2-3 timer, fordi hvis den overskrider 2,5 timer, vil dybden av nitreringslaget øke veldig sakte ettersom tiden går.
I tillegg er det karakteristiske for den myke nitreringsteknologien til nitreringsovnen at etter at stålet har gjennomgått den myke nitreringsbehandlingen, vil det produseres et tynt hvitt lyst lag.
