Mangan og silisium er de viktigste legeringselementene som brukes i karbonstål. Mangan er det viktigste deoksidasjonsmidlet* i stålfremstillingsprosessen. Nesten alle ståltyper krever mangan for deoksidering.
Fordi oksygenproduktet som genereres når mangan brukes til deoksidering har et lavt smeltepunkt og er lett å flyte; Mangan kan også øke deoksidasjonseffekten av sterke deoksideringsmidler som silisium og aluminium. Alle industristål må tilsette en liten mengde mangan som avsvovlingsmiddel slik at stålet kan varmvalses, smides og andre prosesser uten å gå i stykker. Mangan er også det viktigste legeringselementet i ulike ståltyper, og 15 % tilsettes også legert stål. Ovennevnte mangan øker den strukturelle styrken til stål. Silisium er det viktigste legeringselementet i råjern og karbonstål etter mangan.
I stålproduksjon brukes silisium hovedsakelig som deoksideringsmiddel for smeltet metall eller som legeringstilsetning for å øke styrken til stål og forbedre dets egenskaper. Silisium er også et effektivt steinslipemedium, som kan gjøre karbonet i støpejern om til fritt steinslipekarbon. Silisium kan tilsettes standard grått støpejern og duktilt jern opptil 4 %. En stor mengde mangan og silisium tilsettes det smeltede stålet i form av ferrolegeringer: ferromangan, silisium-mangan og ferrosilisium.
Råvarene for å produsere silisium-manganlegering inkluderer manganmalm, manganrikt slagg, silika, koks, dolomitt (eller kalkstein) og fluoritt. Produksjonen av silisium-mangan-legeringer kan bruke én manganmalm eller en blanding av flere manganmalmer (inkludert manganrik slagg). Siden silisium-manganlegering krever lavere jern- og fosforinnhold enn ferromangan med høyt karbon, må manganmalmen for smelting av silisium-manganlegering ha et høyere mangan-jern-forhold og mangan-fosfor-forhold. Jo høyere manganinnhold i manganmalmen som brukes, jo bedre er de ulike indikatorene.
